Best practice: Du lærer garantert noe nytt av SKUP-rapportene...
SKUP-katalogen 2024
Del 2 av 3
Til del 1 del 3
Viser hvordan private aktører innen psykiatri i Nordland er dyrt, mens det offentlige tilbudet mangler penger. Redaksjonen gjennomgår store mengder fakturaer. Et eget skript for ChatGPT har blitt brukt for å spørre ut datasettet opp mot hypoteser, og denne ligger lenket i rapporten. Svar fra tjenesten blir sjekket manuelt med data i regneark. Redaksjonen nevner også en rekke andre verktøy, deriblant kredittsjekk, regnskapstall fra Proff Forvalt, eiendomsinfo fra betalingstjenesten Lytics.no og kommunikasjon med anonyme kilder med Signal. Beskrivelsene gir kun overfladisk forståelse av fremgangsmåten.
Lenkene i saken ligger bak betalingsmur.
Det er levert flere saker til SKUP om private aktører som skor seg på å levere dyre tjenester til det offentlige helsevesenet. "Helse Sør-saken" (Aftenposten) fikk diplom i 2003, og den har forgreninger til NRKs "Legekoden" (2018) og "Pengespesialistene" (2019) som begge bruker samme hovedmetode som denne.
Endresen har levert 2 bidrag tidligere, mens Emberland og Berglund har levert 1 hver.
Glommasvingen-saken (Glåmdalen)
Sak om skolestruktur og sammenslåing av små skoler i Sør-Odal og oppsigelser i forbindelse med dette. Redaksjonen mener å ha avdekt ukultur og brudd på offentlighetsloven. Kildearbeid avslører ulike oppfatninger om årsakene til oppsigelsene og innsynsarbeid hos statsforvalter viser at kommunen bruker mindre penger på grunnskolen enn sammenlignbare kommuner. Rapporten beskriver utfordringer knyttet til motiver og sitatsjekk i kildearbeidet. Rapporten er kort og gir ikke utfyllende forklaringer på hvordan kildearbeidet er gjort eller strategier for å lykkes med dette.Rapporten har 18 lenker til publiserte saker som alle er bak betalingsmur.
Skolestruktur har ikke tidligere vært hovedtema i et bidrag i SKUP, men det er 11 tidligere saker som har hatt grunnskole som hovedtema.
Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen har ikke levert bidrag til SKUP før, men Glåmdalen leverte "Sykehuset vårt" i 2018.
En undersøkelse av hvorfor mange travhester har en høy dødelighet rundt 5 år, til tross for at de kan bli opptil 30 år. Hypotesen er at hester som ikke presterer godt nok på travbanen tidlig blir avlivet. Sentralt for undersøkelsene er kontakt med Det Norsk Travselskap (DNT), som satt på registeret og stamtavlene til alle travhestene. Etter avklaringer får journalistene viktige datauttrekk fra dette registeret, et datasett som var temmelig stort med over 70 000 hester, 200 000 personer og data for deltakelse i 2,5 millioner løp. Ved å spore eiere som ikke hadde hester registrert blant dataene, fikk de gjort et nytt uttrekk som viste over 100 000 hester som aldri nådde travbanen og som hadde dødd i alderen 3 til 5 år. Veterinærer og andre i travmiljøet skildres som svært vanskelige å få i tale angående avlivning, og journalistene brukte et halvt år på å få gjort en avtale om å være med på avlivning av en hest som skulle gå til dyrefôr i Kristiansand Dyrepark.Deler av hovedsaken kan leses, men resten ligger bak betalingsmur.
Det er ikke skrevet saker om avlivning eller travsport i SKUP-sammenheng før.
Tveter har ikke tidligere levert bidrag til SKUP, mens Nordli og Lom har levert 1 bidrag hver.
Hvorfor blir noen barn kriminelle? (Tønsbergs Blad)
En kartlegging av hva som er årsakene til at ungdom i Tønsberg blir kriminelle. Oppsøkende virksomhet og kildearbeid er hovedmetode, og journalistene forsøker å nå ungdommene fysisk der de er, for eksempel Bussterminalen. De lykkes med å bygge tillit til unge kilder over tid. De observerer da også handel av rusmidler. Rapporten inneholder etiske refleksjoner om å snakke med 13 - 17-åringer anonymt og vurdering av samtykke fra foreldre.Sakene er bak betalingsmur.
Ungdomskriminalitet har særlig fått fokus gjennom omtaler av gjengkriminalitet i Oslo tidligere. Det er ellers levert 7 saker generelt om ungdom og oppvekst.
Dette er Selmani og Limkjærs første bidrag til SKUP, men Tønsbergs blad har sendt inn 15 bidrag tidligere og vunnet diplom tre ganger.
En kartlegging av barn som blir rusavhengige mens de er i barnevernsinstitusjon som er gjort i samarbeid med Faktisk.no. 100 barn fra 13 til 23 år forteller selv om sine erfaringer. Arbeidet startet hos Faktisk.no som over tid hadde samlet kontoer knyttet til emneknagger om psykisk helse fra TikTok. Gravedesken tok over en liste med 900 brukere og lastet ned innholdet fra disse. 150 av disse hadde laget innhold fra innsiden av institusjoner som hadde gått viralt med 275 millioner visninger totalt. Brukerne kommenterte hverandres innhold, og dette gjorde dem sykere. Journalistene må i flere tilfeller bruke koding for å hente og sortere innholdet. Noe av dette henter de fra GitHub, men de må tilpasse den for å få den til å virke. Å gjøre seg tilgjengelig for å kildene har vært viktig, journalistene har derfor gjort seg tilgjengelig gjennom hele døgnet både digitalt og i bybildet i Oslo. De brukte også en spørreundersøkelse som de sendte ut til unge på TikTok og Snapchat. Svarene viser at mange har opplevd overgrep i jakten på rus, og de utvider nå undersøkelsen til også å kartlegge dette. De finner 114 overgrepsvarsler, og i enkelte tilfeller er ansatte ved institusjon overgriper.Rapporten har lenker til 4 episoder i Brennpunkt, fire hovedkapitler på nett, samt en rekke saker til nett, radio og TV.
Dette er et massivt arbeid med mange saker og beskrivelser av metoder. TV 2s "Tvillingene Mille og Mina ble bare 16" nevnes flere ganger i rapporten. Det er laget mange SKUP-arbeider som kritiserer barnevernsinstitusjoner eller omtaler uventede dødsfall blant barn og barn som ruser seg. Metodisk har prosjektet likhetstrekk med "Trigger Warning" (NRK, 2019).
8 av de 9 bidragsyterne har ikke tidligere sendt inn noe til SKUP. Mikalsen har sendt inn 4 bidrag tidligere.
Jaktskandalen i Norsk Industri (E24)
Avdekker hvordan tidligere leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, utnyttet stillingen sin til egen vinning, blant annet ved å bruke firmahytte til privat bruk og sørge for at leieinntekter og andre inntekter går til hans private konto når de skulle gått til organisasjonen, eller allerede var gjort opp for. Hansen ble senere siktet for økonomisk kriminalitet. Hansens turer var blitt bokført som "relasjonsaktiviteter" og hadde en totalsum på 10,7 millioner kroner. Kildearbeid beskrives som den viktigste metoden, og dette består i å identifisere kilder, bygge tillit, avtale rammer og så å følge dem opp over tid for å opprettholde/bygge tillit. Hansen hadde lagt ut bilder fra mange av turene selv på sosiale medier, og journalistene brukte dette for å finne andre personer, sted og tid. Innsyn i ulike registre og løyver ble også viktig, for eksempel scooterløyve og landingsløyve for sjøfly inne på Hardangervidda Nasjonalpark. De bruker en metode fra "Addictologi-avsløringen" (VG, 2018) til å bekrefte koblinger mellom navn og bankkontoer for en viktig overføring til Hansens private konto.Sakene ligger bak betalingsmur.
Det er en lang rekke saker i SKUP-historikken om ledere som utnytter stillingen sin til egen gevinst, men dette er den første som kobles til jakt (med unntak av deler av "Vannverksskandalen på Romerike" (Aftenposten, 2005) som forteller om oppkjøp av private jaktområder i Sør-Afrika), og den første om Norsk Industri.
Frich Flydal har vunnet to diplomer for Dagbladet, Tangen har levert 5 bidrag tidligere, Rydne 2. Det er det første bidraget for Elvevold.
Hvordan barn med skjult identitet, såkalt kode 6, lider urett og mister rettssikkerhet. Dette er barn som er flyttet fra foreldrene sine og lever i skjul, uten at verken de selv eller de pårørende nødvendigvis forstår grunnen. Hemmeligholdet er massivt, og journalistene står overfor et puslespill med innsyn for å belyse barnas situasjon. Saken tar utgangspunkt i 2 500 sider dokumenter om et av barna, "Sigurd". Verken Bufdir, politiet eller Skatteetaten har oversikt over hvem og hvor mange barn som får kode 6. Barnevernsnemdene som skal godkjenne tiltak i barnevernssaker, er ikke involvert i kode 6-vurderingene på grunn av at kode 6 er forankret i en annen lov - Folkeregisterloven. Dette, i tillegg til ulik og uklar begrepsbruk i forvaltningen, gjør det svært vanskelig å manøvrere, og gjør det i praksis umulig å anke en kode 6-avgjørelse. Viktig for saken videre blir det at lederen for en barnevernsnemd interesserte seg for saken og blir en støttespiller for redaksjonen. Redaksjonen lager en spørreundersøkelse til landets barnevernsinstitusjoner der de spør om deres erfaringer og praksis med kode 6-barn. Fire av fem barnevernsledere svarer at de ikke visste at det var deres eget ansvar å fatte kode 6-vedtak. Etter innsynsrunder i domstolene bygger nå redaksjonen opp en database der de pusler sammen informasjon om ulike familier.Sakene ligger bak betalingsmur
Regjeringen forbereder nå endringer av lovverket på tvers av departementer.
Prosjektet er skrevet av de samme journalistene som vant SKUP-prisen i 2022 for "Barna Norge Svikter".
Kommunikasjonen som sviktet (TV 2)
Redaksjonen har kartlagt avvik ved norske sykehus de siste 5 årene og kommet til at sviktende kommunikasjon er en viktig årsak. En viktig metode var å be om innsyn gjennom svarskjemaer, det vises til fjorårets diplomvinner Kode 065 (TV 2). Mye av rapportens innhold beskriver innsynsprosesser, klagerunder og hvordan man kan bruke innsyn som brekkstang (presedens) når man får innsyn et annet sted. Redaksjonen kommer i kontakt med pårørende ved å be statsforvalter videresende henvendelser (følgebrev). TV 2 finner 444 203 avvik og kommer i kontakt med pårørende i flere av sakene. I kjølvannet av dekningen jobber Helsedirektoratet for å sørge for at det lages oversikter over alvorlige hendelser i fremtiden.Det er en åpen samleside med publiserte saker.
Det er laget mange systemkritiske saker om helsevesenet de siste årene hvorav flere har fått diplomer og SKUP-prisen. "Helsereformens konsekvenser" (VG) vant i 2019, mens TV 2 selv vant i 2010 med "Eldrebløffen".
De tre journalistene leverte "Den skjulte sykehjemskøen" sammen med to andre i fjor.
Konkursnettverket (Sunnmørsposten)
Om et nettverk av restauranteiere som er konkursryttere som svindler banker og leverandører ved å overføre penger til seg selv fra selskaper før de slås konkurs. Svindlerne leier lokaler, kjøper utstyr og dekker andre utgifter på kreditt, unnlater å betale skatt og oppgir for høye verdier på eiendeler i regnskapene. To regnskapsførere beskrives som "gode hjelpere". Hver enkelt sak er liten, og blir derfor gjerne ikke fulgt opp av politiet. Samlet er nettverket stort: 270 personer, 200 selskaper og 140 konkurser, og avisen mener å dokumentere at minst 140 millioner kroner er unndratt. Stråmenn tar ansvaret ved konkurser.Redaksjonen har samarbeidet med Adresseavisen og fått hjelp av SUJO. Viktige metoder er bedriftsundersøkelser gjennom Bizweb der de nøster roller og lager oversikt i Excel. De ber om innsyn i konkursinnberetninger. I mange av disse anbefalte bostyrer straffeforfølgelse, men politiet henla som regel sakene. Journalistene fikk ikke innsyn i etterforskningen etter henleggelse. Rapporten inneholder gode metodetips om innsyn, Excel (Power Query of funksjoner), Whiteboard og Freeform, Flourish, Everviz og Pyhton (Hashlib).
Samleside for prosjektet kan søkes opp.
10 prosjekter om konkursryttere er sendt til SKUP tidligere, jevnt fordelt fra 2000 til 2023. Skotheim og Hjelmeseth har ikke levert bidrag til SKUP tidligere.
I kjølvannet av Frosta-saken er dette en kartlegging av pasienter som har meldt fra om opplevelser av at lege eller psykolog har utført grenseoverskridende seksuell atferd. Bare 4 av de 41 pasientene redaksjonen har vært i kontakt med, har fått oppfølging. Journalistene bygger på erfaringer beskrevet av VG og Dagbladet tidligere, der innsyn i saksnumre hos Helsetilsynet er viktig og kan brukes til å få dokumenter knyttet til den enkelte sak. Journalistene måtte likevel bruke et kobbel av metoder for å finne identiteten til legene involvert, deriblant sosiale medier, regnskapsanalyser og ulike andre registre. De ber også om innsyn hos domstolene om saker knyttet til den bestemte paragrafen de siste 20 årene.Alt dette bruker de til å bygge opp et eget datasett om de involverte behandlerne. Få av de som var anklaget, ble dømt, og få mistet autorisasjonen. De fant en lege som skilte seg ut og som hadde flere klager på seg over flere år. De kommer i kontakt med flere av de som hadde klaget på legen, deriblant søsteren til avdøde "Anita" som hadde ført dagbok over hendelsene, og dette kom til å bli en viktig kilde. De finner også viktig informasjon på Anitas gamle mobiltelefoner. Det er også beskrevet hvordan redaksjonen anstrenger seg for å få samtidig imøtegåelse av legen. Videre kommer de i kontakt med flere pasienter ved å be Helsetilsynet videresende en invitasjon om kontakt til NRK. De bygger et nytt datasett med informasjon om pasientene, og rapporten gir gode tips til hvordan man kan finne identiteten til personer ut fra SoMe-kontoer og telefonnummer.
Rapporten inneholder lenke til 11 publiserte saker.
Det er tidligere levert tre prosjekter der tema er behandlere som overgripere.
Dette er Løfaldlis første SKUP-bidrag. Rønningen har levert 2 og Hagen 1.
Liv Kjønaas-saken (Dagsavisen)
Om hvordan den tidligere sykepleieren Liv Kjønaas ble utsatt for omsorgssvikt på sykehjem. Etter at datteren, som også er verge, fikk mistanke, filmet hun oppfølgingen av Liv i skjul og kunne avdekke at de ansatte ikke fulgte henne opp som de skulle og forfalsket journalen hennes. Bleier ble ikke skiftet, og mat og medisiner ikke gitt. Redaksjonens metode fokuserte på å tyde de skjulte opptakene på til sammen 66 timer video samt 1 600 lydfiler. Journalistene så allerede fra dag en at de ansatte ikke gjorde som de skulle. Redaksjonen lykkes ikke med å få imøtegåelse av sykehjemmet.En åpen samleside for prosjektet ligger i rapporten.
Feilbehandling og mangelfull oppfølging av eldre og syke er behandlet i flere SKUP-prosjekter tidligere. I 2013 vant Bergens Tidende SKUP-prisen for "Jannes historie".
Dette er Hoffengs første bidrag til SKUP. Morgenbladet har levert 3 bidrag tidligere.
Liv og lære i Statsbygg (Dagens Næringsliv)
Om hvordan ledere i Statsbygg også har egne private selskaper som leverer varer og tjenester til Statsbygg, av og til uten anbud. En av årsakene til at dette skjer er manglende kontroll og at selskapet ikke har et eget styre. Viktige metoder er innsyn i anbudsdokumenter, habilitetserklæringer, reiseregninger mv., kildearbeid og systematisering av opplysningene. Tipsere viste til at Statsbygg selv hevdet at det ikke var bindinger mellom ansatte og selskaper selv om en undersøkelse gjort av BDO viste noe annet, og at Statsbygg dermed ikke reagerte på regelbrudd de hadde fått avdekket selv. Gjennom tipsene ble journalistene også klar over en utstrakt bruk av konsulenter, hvorav noen utenlandske. En av disse hadde ifølge CV-en også jobbet for Equinor i Angola og Telenor i Myanmar. Journalisten beskriver kontakten med Statsbygg som spesiell. En del av avtalene og kostnadene til konsulentene er skjult ved at de er ansatt i andre selskaper. Journalistenefår ikke daglig leder i tale, og de får ofte svar som viser seg å ikke stemme fullt ut med informasjon de finner andre steder senere.Sakene ligger bak betalingsmur.
Statsbygg har hatt lignende søkelys på seg før gjennom saker som "Konsulent-saken i Statsbygg" (VG, 2000) og "Entra Eiendom" (NRK, 2006).
Dette er Wiigs første nominasjon til SKUP. Tallaksen har levert 1 bidrag for Klassekampen i 2014, mens Dugstad har 5 rapporter bak seg.
Lærlingen og lederen (Adresseavisen)
Sak om en mulig metoo-sak der en stjernekokk ved Michelin-restauranten Fagn i Trondheim skal ha trakassert en lærling på et julebord. Redaksjonen undersøker påstanden og andre påstander om metoo-hendelser tidligere. De ender med å fortelle begge siders versjon av saken. Å finne lærilngen og å overtale henne om å stille blir viktig, og rapporten beskriver dette. Flere innsynsprosesser beskrives også, blant annet hvordan de får fylkeskommunen til å videresende en forespørsel fra redaksjonen til lærlinger som har sagt opp lærlingkontrakten sin. Lærlingmapper, der arbeidsgiver beskriver oppfølgingen av lærlingforholdet, blir beskrevet som viktig dokumentasjon. I kildens mappe hadde ikke arbeidsgiver nevnt varslingssaken, selv om lærlingen hadde forklart at dette var grunnen til at hun sluttet. Rapporten beskriver også hvordan redaksjonen ber om innsyn i egne innsynskrav som beskrevet i "De forsømte broene" (VG 2017). Svaret viste at fylkeskommunene snakket sammen i forkant av å svare Adresseavisen om innsyn.Sakene ligger bak betalingsmur
Joakim Slettebak Wangen har tidligere levert 1 bidrag til SKUP.
Denne rapporten inneholder det som trolig er årets beste metodiske sitat "...klatret til taket av en radar i Skibotn og sendt faks til Kina med Se og Hørs faksmaskin." Saken handler ellers om hvordan et kinesisk selskap er innblandet i byggingen av en radar på Skibotn i Troms. Samme selskap har tidligere levert satellittbilder over Ukraina til Wagner-gruppen. Rapporten er litt kort og fragmentert, og forutsetter nok at man har lest sakene først for å forstå all kontekst. Forskningsartikler og Wayback Machine nevnes som viktige. Data Abyss er ganske godt omtalt og brukes for å søke etter kinesiske forskningsartikler. Journalisten deltok også på en fagkonferanse der han fikk anledning til å besøke antennen og ta egne bilder der. Han fant da logoene til det kinesiske selskapet på delene. Det kommer ikke frem om det var i denne forbindelse han benyttet Se og hørs faksmaskin eller hva formålet med dette var.Sakene ligger åpent publisert.
Bruk av Se og hørs faksmaskin er ikke omtalt som metode i andre SKUP-arbeider. Det er derimot mystiske antenner, særlig et anlegg i Hønefoss ("Antennene i skogen", NRK, 2018) og Forsvarets radar i Vardø, Globus II (Spionkrigen, Aschehaug, 2023).
Fjeld har levert 2 saker til SKUP, begge i 2022.
Sak om en vikar ved barnevernsinstitusjonen Fossumkollektivet som har begått seksuelle overgrep mot beboerne. En av dem, Madelen (14), tar sitt eget liv. Journalistene kommer i kontakt med foreldrene og søker sammen om innsyn i barnevernsmapper og begynner å kartlegge livet hennes. samt overgrepsmannen. Vikaren er svensk, og rapporten gir gode beskrivelser av ulike metoder for undersøkelser i Sverige. De undersøker registre, domstoler og sosiale medier med mål om å finne ut om han er straffedømt og om han har den utdanningen han hevder. De spaner også på mannen og filmer bosted med drone. De oppdager at mannen har fått en ny omsorgsjobb i Sverige. Mannen blir etter hvert tiltalt for overgrep mot flere jenter. Journalistene får ikke innsyn i det private Fossumkollektivet, og ledelsen svarer ikke på spørsmål om mannens bakgrunn. Journalistene sikrer rett til samtidig imøtegåelse ved å kontakte advokat, oppsøke bolig og sende budbil. Etter publisering får redaksjonen over hundre tips om personer som har vært i kontakt med vikaren. Rapporten inneholder også refleksjoner om å kontakte sårbare kilder i sorgprosessen og barnevernsbarn.Sakene ligger åpent publisert.
Saken knyttes til flere tidligere SKUP-arbeider, som den om Mina og Mille (TV 2, 2023), Trigger Warning (NRK 2019) og Barna Norge Svikter (Aftenposten, 2022).
Klingsrød, Flatabø og Kristiansen har hver for seg bidratt til 3 ulike SKUP-nominasjoner før. For Øritsland er dette første bidrag.
Maries mareritt (Østlendingen)
Sak om Marie (30) som er sterkt pleietrengende og et privat helseforetak som ikke følger opp den omsorgen hun trenger. Journalistene bruker mye tid på å lytte til moren og å finne ut hva som faktisk har skjedd. Partsinnsyn blir et viktig verktøy. Redaksjonen beskriver at de har fått økt tillit i lokalmiljøet etter å ha gjort saken "Skoleskandalen i Stor-Elvdal", noe som gjør det lettere å komme i kontakt med kilder (vanlige folk, fagfolk og politikere). Marie flytter etter hvert hjem til moren igjen, mens den private institusjonen fortsetter å få betalt millioner av kroner for å følge henne opp.Det er en åpen samleside om saken.
Det er levert mange saker om enkeltpersoner som får manglende oppfølging både i offentlige og private institusjoner, for eksempel "Norlandiasaken" (FriFagbevelse, 2017).
Østmoe og Bergebakken leverte i fjor "Skoleskandalen i Stor-Elvdal". Østlendingen har i alt levert 3 bidrag til SKUP tidligere.
Til del 1 del 3
Nettsiden er administrert av Espen Sørmo Strømme, NLA Høgskolen.